Jeg kan kanskje beskyldes for å bedrive festivalpropaganda, min opplevelse som frivillig i forkant av BIFF har vært nemlig vært udelt positiv. Men det er altså min ærlige og oppriktige mening, og Tor Fosse står ikke over meg og truer med en kranieknusende filmrull, jeg lover!
Under hektiske dager på BIFF-kontoret har jeg erhvervet meg en unik innsikt i hemmeligheten bak festivalen, i hva det er som holder ildsjelene motivert gjennom ukeslange forberedelser. Jeg tør med sikkerhet påstå at BIFF ikke hadde vært en realitet uten den jevne tilstrømmingen av uhorvelige doser colombiansk kaffe. Festivalens aller flittigste medarbeider er nemlig en sort moccamaster, som ufortrødent forsyner de ansatte med sorte prestasjonsfremmende dråper.
Arbeidet har selvsagt bydd på andre utfordringer enn rent å håndtere kafferusen. Jeg har løpt, båret, skrevet, tastet og smurt, men mine moderate anstrengelser kan selvsagt ikke måle seg med det arbeid som festivalens ansatte gjør hver dag, dog min oppgave har vært å gjøre det, om mulig, noe enklere.
Så til alle dem som vurderer å melde seg på til neste år: du kan trygt gjøre det uten å risikere å bli hundset rundt på gulvet som en kinesisk barnearbeider. Arbeidsmengden vil hverken gi deg brokk eller vannblemmer, men den vil gi deg en unik arbeidserfaring som absolutt er verdt 24 timer av din dyrebare fritid. Og godene? Du treffer mange særdeles hyggelige og likesinnede mennesker. Du får anledning til å være en viktig brikke i et av Bergens største kulturarrangementer. Og sist, men ikke minst, du vil ha anledning til å se film til øynene detter ned i baconchipsen.
KOMMENTARERLogg inn for å kommentere eller registrer deg
