The Promised Land: A Swamp-Pop Journey

Hadde alle danseband vært sånn som dette, ville du vært på danskebåten.

De franske kolonistenes etterfølgere flyktet sørover fra Canada, og hvorsomhelstover fra øyrikene øst for Amerika. De møttes i Louisiana for å lage gumbo og musikk i en stor sump ingen andre ville ha. Samhold fordrer regler: Spis, syng og – viktig, viktig – tro på Gud! Tro så du svetter. Oppskriften har fungert utmerket i 250 år, og avlet mang en særegen musikksjanger. Sump-pop er en slags innavlet, enøyd og sterkt utfordret slektning til blues, europeisk gospel, fransk folkeræl etc. Den maner frem merkelige landskap hvor skitne hender kryper langs svette, arbeidsledige lår, langt forbi kanten på dongeriskjørtene, hvor det synges om gudsfrykt, alkoholisme og skalldyr. En kar ved navn C.C. Adcock samler sjangerens største, aldrende legender, og sammen snekrer de et band. Filmen bare henger seg på, er tidvis veldig morsom, og aldri for mye noe som helst. Musikken er, som de fleste involverte, mektig corny og egentlig skikkelig fet. THE PROMISED LAND er musikkdokumentaren du ikke visste du ville se.

15 andre skal se denne filmen.

KOMMENTARER

Logg inn for å kommentere eller registrer deg