BIFF 2020
Internasjonal fiksjon
ET MANGLENDE HJERTESLAG

Et manglende hjerteslag

ORIGINALTITTEL:
De Battre mon cœur s'est arrêté
Frankrike / 2005 / 107 min
REGI:
Jacques Audiard
Fransk films nye supertalent og sexsymbol Romain Duris i overbevisende rolletolkning

Harvey Keitel spilte i James Tobacks thriller FINGERS i 1977. Den handlet om konsertpianisten som også var gangster og pengeinnkrever. I ET MANGLENDE HJERTESLAG er det stortalentet Romain Duris som tolker rollen som den rastløse gangsteren Tom. Han følger farens fotspor som brutal hushai, men er på mange måter en splittet personlighet. En dag møter han morens impresario fra gamle dager, og straks blir ungdomsårenes store ambisjoner om å kopiere morens karriere som konsertpianist vekket til live.

Men veien tilbake til tangentene er brolagt med motgang, raseri og motløshet. Tom oppdager etter hvert at noe har gått tapt på veien fra lovende pianotalent til mafiøs eiendomsspekulant. Har han fremdeles noe igjen av arven fra sin mor som lar seg redde?

Romain Duris er vakker som Alain Delon, røff som Jean-Paul Belmondo og elsket av det franske kinopublikum etter en rekke store filmer de siste årene. Her brillierer han som pianist. Han brukte mange måneder på å lære seg faktene til et ektefødt barn av klaverfaget.

ET MANGLENDE HJERTESLAG er en av fransk films største triumfer i år.

Jacques Audiard

Jacques Audiard er født i 1952. Han er vokst opp i filmbransjen, da hans far var en populær manusforfatter og regissør, og onkelen var produsent. Unge Jacques ville bli lærer og studerte filosofi og litteratur ved Sorbonne, men hoppet av studiene. Han begynte med filmarbeid og arbeidet på LEIEBOEREN av Polanski i 1976. Etter en tid ved teateret laget han kortfilmer som ble godt mottatt og åpnet nye dører. I 1994 laget han REGARD LES HOMMES TOMBER med to av de mest ettertraktede skuespillere i Frankrike: Mathieu Kassovich og Jean Louis Trintignant. Kassovich spilte også i hans neste UN HEROS TRES DISCRET som vant Beste manus i Cannes i 1996. Siden fulgte SUR MES LEVRES i 2001.