BIFF 2019: 25. september - 3. oktober
Faster than the speed of trouble?

Ryan Gosling spiller sjåføren uten navn. Om dagen er han stuntsjåfør i Hollywood, om natten er han fluktbilsjåfør for de som måtte trenge ham. Sjåføren er god – en av de beste – men han er nettopp dét: Sjåfør. Han bærer ikke våpen og deltar ikke under selve ranet. Han kjører bare bilen. Med et slikt utgangspunkt sier det seg selv at det bare er et spørsmål om tid før ting går veldig, veldig galt. Men greier sjåføren å kjøre fra problemene?

Med DRIVE fortsetter Nicolas Winding Refn sitt imponerende comeback som en regissør av internasjonalt format. Etter de interessante, men likevel ikke helt vellykkede BRONSON og VALHALLA RISING, klaffer det meste med DRIVE. Ryan Gosling griper begjærlig sjansen til nok en gang å bevise at han er en av Hollywoods beste og aller mest allsidige skuespillere. Men til syvende og sist er det likevel Refn som fremstår som filmens største styrke – noe juryen i Cannes også understreket da de tildelte ham prisen for beste regissør under årets festival.

Gjennombruddet til Nicolas Winding Refn var også hans debutfilm. Den hardkokte gangsterfilmen PUSHER (1996) ble i senere tid utvidet til en trilogi, som virkelig åpnet dører for den danske regissøren. BRONSON (2008), med Tom Hardy i den uforglemmelige rollen som Charles Bronson, plasserte Refn på hollywoodprodusentenes kart. Siden har det gått slag i slag, først med VALHALLA RISING (2009) og nå med DRIVE (2011), med mer på horisonten.