Irans antagonistiske forhold til USA og Vesten for øvrig, gjør det vanskelig for mennesker i Europa og Nord-Amerika å forstå det iranske samfunnet. Den vestlige mediedekningen av landet er i beste fall ensidig, og bærer preg av en svart-hvit framstilling av revolusjonen i 1979. Dokumentarfilmen I FOR IRAN nærmer seg denne problemstillingen fra en annen vinkel: Regissør Sanaz Azari er selv født i Iran, men forlot landet da hun var barn, og i dag er det iranske samfunnet like fremmed for henne som det persiske språket.

Utgangspunktet for I FOR IRAN er at Azari skal lære seg persisk, og med kamera som øyne får publikum plass ved siden av henne på skolebenken mens en aldrende eksil-iraner demonstrerer enkle språkøvelser. Det vil si, så helt enkle er øvelsene likevel ikke, for med utgangspunkt i en lærebok fra revolusjonsåret 1979, bruker læreren anledningen til å gi uttrykk for sine egne følelser for hjemlandet. Mens det persiske språkets hemmeligheter gradvis åpner seg, får publikum et personlig og følelsesladet innblikk i et dramatisk og komplekst kapittel i Irans historie.