Regissør Li Yang peker på at overgangen fra sosialistiske idealer til ren kapitalisme har gått for fort i Kina. Hvert år dør omkring 7000 mennesker i kinesiske gruver på grunn av oversvømmelser eller steinras. Mange av gruvene er illegale, og baserer sin drift på bestikkelser av lokale myndigheter. Bedriftene er derfor fritatt fra statlige krav til lønn og arbeidsmiljø, og den sterke konkurransen mellom gruvene leder til en tidvis ekstrem utnyttelse av arbeidere.

Filmens protagonister kan således sees på som entreprenører i dette nye kapitalistiske systemet. Deres moralske forfall er framprovosert av industriens frynsete fundament, og kan tilskrives et system som på samme tid åpner for og skjuler kriminell virksomhet, heller enn arbeidernes iboende ondskap. Gruvelederens lakoniske kommentar til arbeidernes krav om erstatning blir dermed eksemplifiserende for en industri der menneskeliv får liten verdi: ”Det eneste Kina ikke har for lite av er mennesker”.

Heller ikke regissør Li Yang ville blande myndighetene inn i sitt arbeid, og sannsynligvis ville ikke filmen blitt realisert hvis han hadde spurt om tillatelse. Ved å bruke industriens egne metoder fikk han likevel lov til å filme inne i en av de illegale gruvene – som ironisk nok raste sammen noen uker senere. Bruken av håndholdt kamera og amatørskuespillere forsterker filmens autensitet ytterligere. BLIND SHAFT vant Sølvbjørnen ved Filmfestivalen i Berlin i år.