Tre franskmenn reiser til Georgia for å finne et slott som en av dem har arvet av en fjern slektning. Slottet viser seg å befinne seg flere dagers bussreise utenfor allfarvei, og sammen med en tolk legger de ut på det som skal vise seg å bli en lang og spennende bussreise. Etter en tid kommer en ung mann og bestefaren hans på bussen. Med seg har de en tom likkiste. Når den unge mannen blir spurt hva kisten er til, svarer han at den er til bestefaren. Som et forlik i en vendettasak har han tilbudt seg å la seg drepe for å få en endelig slutt på blodbadet. De tre tilreisende bestemmer seg for å bli med for å dokumentere hendelsene.

BLODHEVN er fremfor alt en film om kulturkollisjoner; ikke bare om franskmennenes møte med Georgia, men også om det moderne menneskets møte med en eldgammel, døende æreskultur. Filmen forfekter ingen moralske standpunkter, og som tilskuer får man virkelig følelsen av å gått seg vill i en verden man ikke forstår. BLODHEVN er avdempet, sjarmerende og uhyre velspilt – en perle av en film.