Hva er det som skjer?!? Dette er spørsmålet som klinger gjennom Sergei Loznitsas nye film. For selv om den ukrainske regissøren tar for seg den militære konflikten i Øst-Ukraina, er DONBASS på ingen måte noen typisk krigsfilm. Det åpner med at vi får se en gruppe innleide amatørskuespillere spille ut et fiktivt nyhetsinnslag for en lokal tv-kanal, og deretter fortsetter det med en serie løst sammenhengende episoder som alle skildrer et samfunn hvis sivilisatoriske fundament er i full kollaps. Plutselig er det ikke lenger mulig å se forskjell på sannhet og løgn – venn og fiende – krig og fred.

Enkelte av de 13 segmentene er skremmende brutale og realistiske, andre gir oss følelsen av å se en Roy Andersson-film hvor humoren, underfundigheten og varmen er erstattet av en dyster og forstyrrende surrealisme. Og det er nettopp dette som gjør DONBASS til en av de siste årenes beste og viktigste krigsfilmer – nemlig at den ikke gir oss historie, storpolitikk og troppeforflytninger, men skildrer den forvirrende og desperate opplevelsen av å se krigen bryte ut rundt seg.