Denne dokumentaren viser den ydmykende segregeringen palestinerne er ofre for og krigens absurde tilstand. I en velkomponert blanding av direkte, iakttagende film fra hverdagslivet og gjeninnspilte scener får vi innsikt i truslene, trøsten og håpet palestinerne lever med under okkupasjonen. Vi følger en familie som lever bare 25 kilometer fra Tel Aviv, i en landsby som er splittet av den infame israelske sikkerhetsveggen, og barna må vente i evigheter ved sjekkpunkter for å komme seg til skolen.

Filmen er elegant og vakkert fotografert, noe som nærmest gir en kontemplativ og fredelig følelse i en film fra en krigssone. Dette forsterkes av familiens stoiske ro i møte med sine omgivelser. Filmskaperne har utelukkende brukt naturlig lys, noe som gir en helt spesiell stemning. De prøver også å holde en form for objektiv distanse ved at familien vi følger tett ikke får snakke inn i kamera. Filmen kan framstå som noe i nærheten av et antropologisk studium.