I en ørliten tyrkisk landsby ved Egeerhavet bor de tre vennene Yildiz, Ömer og Yakup. De føler seg alle oversett og undertrykt av de voksne. Yildiz behandles som en slave av sin mor, Ömer er sønn av den lokale imamen, som naturlig nok må opprettholde et strengt image, mens Yakup er forelsket i lærerinnen sin – i likhet med sin egen far. Dagene går sakte i den lille landsbyen. Tiden deles opp av de fem daglige bønnene i en evig syklus uten begynnelse eller slutt. 

FEM GANGER OM DAGEN er en melankolsk film om følelsen av å vokse opp på et isolert sted, uten mange lekekamerater eller impulser utenfra. Filmen er skutt i det bredeste formatet tilgjengelig, noe som gjør den til en intens visuell opplevelse av det idylliske naturlandskapet ved den egeiske kysten. Samtidig står disse vakre omgivelsene i kontrast til den tilsynelatende tristessen som utspiller seg i landsbyen. Arvo Pärts patosfylte musikk bidrar til å gjøre FEM GANGER OM DAGEN til et lite stykke poetisk filmkunst.