Å skulle beskrive Leos Carax’ HOLY MOTORS er på ingen måte noen enkel oppgave, men det følgende kan tjene som et slags forsøk: Monsieur Oscar er en mystisk mann som kjøres rundt omkring i et vakkert, men uhyggelig Paris i en hvit limousin. Mellom hvert stopp på sin mystiske reise ifører han seg en ny og underlig forkledning. Hvorfor? Hvem vet!?

HOLY MOTORS er en film som utvilsomt vil få språklig upresise mennesker til å trekke paralleller til David Lynch. Men en av filmens hovedstyrker er nettopp at dens bisarre og visuelt oppfinnsomme stil er et såpass særegent og unikt uttrykk for regissørens visjon. Carax har uttalt at han skrev filmen spesifikt med hovedrolleinnehaver Denis Lavant i tankene, og at dersom Lavant hadde takket nei, hadde han gitt opp hele prosjektet. Lavant takket heldigvis ja, og gjør en formidabel innsats i en film hvis spektakulære og kaleidoskopiske eksperimentlyst viser at europeisk film er langt mer enn programmessig, misantropisk sosialrealisme.