Olga Hepnarová ble et kjent navn 10. juli 1973, da den 22-årige kvinnen kjørte en lastebil inn i en folkemengde på en bussholdeplass i Praha og drepte åtte mennesker. Forut for dette hadde hun hatt en vond oppvekst preget av mobbing, overgrep og selvmordsforsøk før hun til slutt flyttet hjemmefra, og tok arbeid som lastebilsjåfør. I et brev sendt til to aviser før hun utførte massemordet, skrev hun om hatet som hun følte var rettet mot henne, fra storsamfunnet så vel som fra hennes egen familie. Hun hadde to valg, skrev hun – å ta sitt eget liv eller noen andres.

Hepnarová var den siste kvinnen i Tsjekkoslovakia som ble idømt dødsstraff, og spillefilmen I, OLGA HEPNAROVÁ fremstiller hennes korte og tragiske liv uten sentamentalitet. I blasse sort-hvitt-bilder gjenskapes 60- og 70-tallets Tsjekkoslovakia uten synlige spor av håp eller glede. Vi følger en ung kvinne som sliter med sin undertrykte homofile legning, og som blir offer for ondsinnede gjerninger utført av menneskene rundt henne. Det hele leder opp til massemordet som ble hennes hevn på verden.