Gjennom oppveksten holdt Oli, Conor, Shiv, Patrick og Rian sammen gjennom tykt og tynt, men nå er de på full fart inn i tredveårene, og i ferd med å gli i fra hverandre. Oli selger narkotika. Conor driver et byggefirma. Shiv er hjemmeværende mor til to døtre, og gift med Patrick, som er dypt deprimert fordi han fortsatt arbeider som underbetalt matbud. Rian har på sin side tjent en formue på aksjehandel på nettet, og flyttet bort fra hjembyen Birmingham, til et fasjonabelt nabolag i London. Det blir stadig vanskeligere å late som om alt fortsatt er som i gamle dager, og de store sosiøkonomiske forskjellene dem imellom truer med å rive vennskapet i stykker. I SEE BUILDINGS FALL LIKE LIGHTNING er en film om vennskap, knuste drømmer og voksende sosiale forskjeller i dagens Storbritannia. Med denne velspilte og engasjerende fortellingen om klasseforskjeller og prekaritet serverer Clio Barnard (THE ARBOR, EN HIMMEL AV KOBBER – BIFF 2013, ALI & AVA) moderne britisk sosialrealisme på sitt meste. Filmen hadde verdenspremiere i Cannes i våres, der den høstet lovord fra kritikerne og ble belønnet med publikumsprisen i det viktige sideprogrammet Quinzaine des cinéastes.