IKKE KALL MEG SØNN åpner dramatisk: Etter å ha introdusert hovedpersonen Pierre – en 17 år gammel emorocker som bor sammen med alenemoren Arcay, og sliter med å finne en seksuell identitet som passer hans spesifikke behov – snur filmen opp ned på alt vi er blitt fortalt. Det viser seg nemlig at Arcay stjal sønnen fra hans biologiske foreldre da han var baby, og at politiet har lett etter ham i 17 år. Arcay kastes i fengsel, og Pierre blir sendt for å bo med sine biologiske foreldre, et velstående par med utpreget borgerlig smak, som er fast bestemt på å ta igjen det tapte. Problemet er bare at de insisterer på å kalle Pierre for Felipe, og gjør sitt beste for å late som om de 17 årene han tilbrakte med Arcay aldri har funnet sted.

Med sin nye film vender regissør Anna Muylaert tilbake til tematikken fra den kritikerroste MIN ANDRE MOR, når hun utforsker skjæringspunktet mellom tilhørighet, biologi og klasse. IKKE KALL MEG SØNN er et velspilt og skarpt observert drama om identitet konstruert rundt en hovedperson som stiller spørsmål ved alt og alle.