Paula (Laetitia Dosch) takler bruddet med kjæresten svært dårlig, og når vi møter henne er hun i ferd med å smadre hodet sitt mot den lukkede døren til eksens leilighet. Deretter kaster hun seg på flyet til Paris med katten Muchaca – som strengt tatt tilhører eksen – under armen, og starter et nytt liv i bydelen Montparnasse. Hun har ingen arbeidserfaring, relevant utdanning eller åpenbare ferdigheter, men klarer likevel å skaffe seg jobb som barnepike for den veslevoksne Lila og som selger i en undertøysbutikk.

MONTPARNASSE BIENVENUE er like ærlig og usminket som hovedpersonen selv. I Doschs skikkelse fremstår Paula som et vandrende paradoks: På den ene siden er hun desperat etter å finne en egen identitet etter å gjennom en årrekke ha vært definert som «kjæresten til», på den andre siden er hun en sosial kameleon som umiddelbart til tilpasser seg omgivelsene. Léonor Serrailles spillefilmdebut er et friskt portrett av en fascinerende kvinne som slekter på både Noah Baumbachs FRANCES HA og Patricia Highsmiths Tom Ripley-serie.