Et bygg kan ha fire vegger, ett tak og en balkong – å endre på dette rent fysisk er en umulighet. Men dette setter ikke en stopper for at man kan endre på måten en ser og benytter et bygg på. Denne alternative måten å se arkitektur på, har blitt filosofien bak parkour, en bevegelse som har oppstått i store byer med store og ubarmhjertige bygg. Den typiske parkourutøver er en person som ikke lar seg fortelle hvordan ting skal gjøres, og som ikke aksepterer formaninger om å gå ned fra veggen, treet eller taket. Tanken bak parkour er at mennesker utnytter det arkitekturen har å tilby ved å hoppe fra tak til tak, klatre opp skyskrapere og slynge seg rund lyktestolper. Kaspar Astrup Schröders film gir et nydelig visuelt innblikk i denne kulturen og skildrer hvordan ulike grupper rundt om i verden utnytter de ulike byenes utforming. Filmen følger i hovedsak en gruppe fra København som ønsker å skape en park designet for å bedrive parkour – den første i verden av sitt slag.