Forholdet mellom Tyrkia og det kurdiske området er et svært vanskelig emne å forholde seg til uten å ta et standpunkt. Men her er en briljant dokumentar som, ved å være ”flue på veggen”, viser oss hvordan spenningen i dette forholdet slår ut blant vanlige folk. En ung lærer blir av myndighetene sendt til en avsidesliggende landsby i tyrkisk Kurdistan. Hans oppgave er å lære det tyrkiske språk til de kurdiske barna. Dette er lettere sagt enn gjort. Barna snakker ikke tyrkisk og læreren snakker ikke kurdisk. Det er heller ingen overdrivelse å si at læreren, som representerer de tyrkiske myndighetene, er uønsket. Filmskaperne bak PLIKTÅR I KURDISTAN fulgte læreren i ett år og fikk dermed oppleve både problemer og konflikter, men på et sted hvor komplekse, tunge spørsmål munner ut i konkrete problemstillinger: Ii klasserommet. På den ene siden kan det ses på som tvang; læreren blir en person som påtvinger tyrkisk kultur i det kurdiske området. På en annen side foregår all høyere utdanning på tyrkisk og læreren kan dermed bli en nøkkelperson for høyere studier og et bedre liv for menneskene i regionen. PLIKTÅR I KURDISTAN er en av festivalens vakreste dokumentarer.