Inspirert av H.C. Andersen - ja, men det er ikke mye som minner om Per Aabels lyriske ro her. Noen kaller den "techno-taoistisk". Fyrstikkene er byttet ut med lightere - men det er nå det minste. Hele greien er basert på dataspillsjangerens konvensjoner - ikke unaturlig, siden Sør-Korea har en egen 24 timers tv-kanal som sender live fra dataspill.

Ju er kinamatbud og vil gjerne bli profesjonell dataspiller. Han møter piken med lighterne og ringer senere telefonnummeret på lighteren. Da er han med ett i spillets verden, hvor målet er å få den lille jenten til å dø en smertefri, god død ved å fryse ihjel (!). Andre spillere er for eksempel en transe som også er leiemorder og hennes elsker, som er hyret av den "Orwellske spillekontrollen"!

Filmen virker til tider absurd på et godt voksent publikum og du skal være opplagt for å få med deg alt som skjer i denne kakofonien av visuelle billedinntrykk og lydeffekter. Men at det er en film som innevarsler nye muligheter mellom film og dataspill er sikkert, og ikke minst derfor er den interessant.