Vi følger tre søsken, Trym, Ståle og Camilla, som gjennom sine ungdomsår og nå som unge voksne, på sine egne individuelle måter kjemper en kamp mot gjentatte minner av seksuelle overgrep som barn. Hovedpersonen Trym har i lengre perioder av depresjon hatt en hverdag preget av selvskading, selvmordstanker og en følelse av hjelpeløshet mot den skyld- og skamfølelse som overgrepene har etterlatt ham med. Hans yngre bror og eldre søster har også kjempet for å legge barndommen bak seg og komme videre med sine liv. Overgrepene har imidlertid satt så dype spor at de fortsatt påvirker dem i på ulikt vis; identiet, selvbilde, familie, tillit, kjærlighet og seksualitet. Deres mor, Bente sliter med enorm skyldfølelse, følelsen av å ha mislykkes og en form for hjelpeløshet, mens hun fra sidelinjen har bevitnet barnas sorg, sinne, hat og kamp.

Idéen bak filmen er å undersøke hvordan seksuelle overgrep påvirker og ødelegger et barns uskyldighet, og videre hvordan det påvirker en i det voksne liv. Hvordan ta man tilbake kontrollen over sin hverdag, sitt liv og sin kropp da den i de tidligste år ikke tilhørte en? Hvordan aksepterer og tilgir man en frarøvet barndom? Hvordan får man bekreftelse fra et rettssystem, som ikke dømmer basert på minner og det forgange, men på håndfaste bevis og dokumentasjon, og videre fra et samfunn som velger å se på fenomenet som tabu og noe som foregår i det stille og skjulte?