Tonen for den nye filmen fra Mexicos enfant terrible, Carlos Reygadas, settes allerede i åpningssekvensen. En praktfull soloppgang, en stjernehimmels sakte overgang til solrik morgen, tidskomprimert ned til seks minutter. En åpning så vakker at man blir blendet selv i kinosalen. Bildet forflytter seg så til kjøkkenbordet, hvor mennonittene Jakob, Esther og deres barn nyter en stille frokost. Etter frokosten blir Jakob sittende igjen alene, og like etter bryter den voksne og stillferdige mannen ut i gråt.

Jakob har forelsket seg i en annen kvinne og står overfor et fryktelig dilemma, hvor hans kroppslige ønsker blir satt på prøve mot hans religiøse overbevisning. I det puritanske samfunnet i utkanten av Chihuahua, Mexico, møter han liten forståelse hos dem han velger å betro seg til.

De storslåtte bildene fra Reygadas’ konkurransebidrag i Cannes skaper en meget spesiell stemning, sterkt påvirket av at all dialog foregår på Plautdietsch, en interessant blanding av nederlandsk, tysk og spansk. Resultatet er Reygadas' mest fullendte og kanskje vakreste verk så langt.