Kvinner, jobb, fisk og isbjørn er mangelvare i den lille grønlandske bygda Niaqornat. Fraflytting, depresjon og selvmord er derimot på oppsving over hele Grønland. VILLAGE AT THE END OF THE WORLD forteller historien om landsbyen med 59 innbyggere som desperat prøver å holde hjulene i gang i en verden anno 2013.

VILLAGE AT THE END OF THE WORLD er likevel ikke noen endetidsfortelling. Hele landsbyen er på randen av nedleggelse, frustrasjonen råder, og enkelte familiesituasjoner fremstår som snytt ut av et Ibsen-stykke, men likevel holder innbyggerne det gående. Det er en ekstrem stahet og respekt for tradisjon som sikrer det lille samfunnets overlevelse, og som publikum spør man seg stadig om det er verdt bryet. Hvorfor skal man på død og liv klynge seg til denne røysa av en landsby, hva er det som holder innbyggerne igjen? En av dem som sitter på svaret er antakelig mannen som hver dag går med trillebåren sin og samler avføring fra alle husene i en diger tønne, og som smiler fra øre til øre mens han hiver det hele på havet.