Jazzmusikeren Y lever av å feste. Sammen med kona Yasmin blir han leid inn for å sprite opp sammenkomstene til rike mennesker med sang, dans og skandaløs oppførsel, og selv om det formodentlig startet som en morsom måte å tjene til livets opphold på, er det nå først og fremst utmattende. Ikke er det spesielt lukrativt heller, så når Y blir tilbudt store penger for å komponere en slags ny nasjonalsang som skal hylle den israelske hærens rasering av Gaza, takker han ja. Denne metaforiske pakten med djevelen blir starten på en dyster og ytterst bisarr reise inn i den israelske folkesjelen slik den ser ut i kjølvannet av terrorangrepene den 7. oktober 2023. Av alle filmene som har blitt laget i kjølvannet av Israels folkerettsstridige krig i Gaza, stiller YES! i en klasse for seg. Dette er nemlig en film som dirrer av sinne over israelske myndigheters reaksjon på 7. oktober – og hvor musikal, svart komedie, sosialrealistisk drama og nådeløs samfunnskritikk går opp i en høyere enhet. Gitt stemningen som har hersket i Israel de siste årene, er det et under at Nadav Lapid (SYNONYMS – BIFF 2019) i det hele tatt har fått lage denne sjangeroverskridende protesten mot det moralske forfallet som har funnet sted i hans hjemland. Dette er en bemerkelsesverdig film som ikke ligner noe annet du vil få se på kino i år – eller, for den saks skyld, noe annet år.