Mange har hatt gleden av å se APOCALYPSE NÅ! fra 1979. Beretningen om kaptein Willard, som midt i Vietnam-krigens hete får i oppdrag å reise inn i Kambodsja på jakt etter oberst Kurtz og hans menn, som har opprettet sin egen uavhengige hær, ble en stor kommersiell suksess. Coppola og hans produksjonsteam var imdlertid redd for at filmen skulle floppe. Den var for lang, for merkelig og endte ikke i den klassiske avslutnigen med en forrykende slagsekvens. De kuttet derfor 53 minutter av filmen. Nå har vi gleden av å presentere APOKALYPSE NÅ! i sin fulle lengde.

Kaptein Benjamin Willard glir inn og ut av søvnen på et lummert hotellrom i Saigon. Minnene fra krigen ligger som et filter foran fornuften. Ingen ting betyr noe lenger for den skilte kapteinen som har sett alt av menneskelig nedrighet i den vietnamesiske jungelen.

Så må han ut i tjeneste igjen.

Oppdraget er spesielt, selv for krigsvante Willard. Høyt dekorerte oberst Kurtz i den amerikanske hæren må myrdes av sine egne på grunn av krigsforbrytelser.

Kurtz har med blodige bokstaver bedt sine overordnede dra til helvete. Han vil selv råde over liv og død i en krig som er ute av kontroll.

Med en kanonbåt setter kaptein Willard kursen for Kurtz rett over grensen til Kambodsja. Det blir en reise gjennom krigens galskap som ender i et møte med frykten personlig - Kurtz...

Apokalypse da...

Innspillingen av Francis Ford Coppolas episke krigsskildring levde opp til filmtittelen på foruroligende vis. 17 ukers planlagt innspilling på Filippinene ble til 16 måneder.

Martin Sheen ble så preget av rollen og omstendighetene at han pådro seg et hjerteinfarkt. Tropiske tyfoner ødela de ambisøse filmsettene. Coppola pantsatte hus og hjem og levde med ettervirkningene i årevis. Legenden Marlon Brando møtte opp til innspillingen overvektig, uforberedt og med avtale om ublu betaling.

Ingen ting tilsa at filmen - hvis den noen gang ble ferdig - skulle bli et mesterverk, en film som i dag rangeres på linje med Coppolas "Gudfaren" og "Gudfaren II", klassikere med fet skrift i filmregnskapet for det 20. århundre.

"Apocalypse Nå!" sprang ut av Joseph Conrads "Mørkets hjerte", en roman fra 1902 som skildrer opplevelsene til Marlow, en mann som på vegne av et elfenbensfirma må finne en strandet fraktebåt i dypeste Belgisk Kongo.

På slutten av reisen konfronterer han Mr. Kurtz, selskapets fremste mann. Kurtz har stirret den brutale imperialismen i hvitøyet og blitt sinssyk av synet.

Coppola og medforfatter John Milius brukte Vietnamkrigen som bakteppe for en historie Coppola mener ikke bare er et innlegg mot krig, men særlig mot løgn. Han ville spenne opp det brede lerretet og granske mytologien rundt en krig.

Ambisjonene vek plass for angst etter som innspillingen tæret på kreftene og økonomien. Hva om filmen ble for lang, for merkelig og ikke endte i et klassisk oppgjør? Pressen spurte: "Apokalypse Når?" Coppola og hans hardt pressede stab trimmet og formet filmen til den fikk en fasong de mente kunne passe datidens brede publikum.

Kritikerne var avmålte, men filmen fant sitt publikum, vant Gullpalmen i Cannes (delt med "Blikktrommen") og to Oscarpriser (lyd og foto) etter hele åtte nominasjoner.

...og nå

Over 20 år senere så Coppola filmen på TV. Han ble slått av hvordan den krevende, merkelige og eventyrlige prosessen fra den gang hadde endt i en film som nå virket forholdsvis tam.

Dette inntrykket, og påtrykk fra folk som hadde sett en opprinnelig råversjon på over fire timer, ga støtet til å lage "Apocalypse Now Redux".

Willards mareritt i Vietnam anno 2001 er 53 minutter lengre, har fått et nytt lydspor og enda bedre bildekvalitet.

For teknisk interesserte: Nyversjonen er restaurert med såkalt dye transfer print, en prosess fra Technicolor brukt fra "Snøhvit" i 1939 til "Gudfaren II" (1974). Prosessen minner om produksjonen av trykksaker. Primærfargene gul, cyan og magenta er på separate filmstriper. Hver av dem gnis mot selve filmen for å oppnå rikere, mettere farger og en print som gir bedre fargekontroll og lengre levetid.

De nye scenene er spredt ut gjennom hele filmen, med høydepunkter som en lang sekvens fra en fransk plantasje (aldri tidligere vist) og en utvidet sekvens med Playboy-damene. Flere av de opprinnelige scenene er også lengre og gir økt innsikt i psyken til karakterer som oberst Kilgore og særlig Kurtz.

Regissør Coppola oppsummerer nyversjonen slik:

- Min hensikt med "Apocalypse Now Redux" var å oppnå en rikere, mer fullendt og sammensatt filmopplevelse som lar publikum føle hvordan Vietnam var: det umiddelbare, sinnssyke, begeistrede, fryktelige, sensuelle og moralske dilemma i USAs mest surrealistiske og marerittaktige krig.

Francis Ford Coppola (regi, manus, medproduksjon)

Coppolas ettermæle vil særlig være knyttet til "Apocalypse Now", "Gudfaren" (1972) og "Gudfaren II" (1974). Disse avstøpningene av ulike amerikanske epoker hadde universell appell og tilhører det forrige århundres ypperste filmkunst.

Coppola har selvfølgelig andre solide filmer å vise til. Innimellom Gudfaren-filmene lanserte han "Avlyttingen" (1974), som tok den paranoide Watergate-epoken på pulsen. Den ble nominert til tre Oscar-priser og vant Gullpalmen i Cannes. På 80- og 90-tallet sto han for blant annet "Rumble Fish", "Peggy Sue Got Married", "Gudfaren III", "Bram Stoker´s Dracula" og "Regnmakeren".

Marlon Brando (Oberst Kurtz)

Denne gåtefulle mannen er av mange regnet som USAs beste skuespiller noensinne, og har vært et ikon siden 50-tallet, da han etset seg inn i publikums bevissthet med "En sporvogn til begjær", "The Wild One" og særlig "Storbyhavn", som ga Brando hans første Oscar.

60-tallet var adskillig mer ujevnt for metodeskuespilleren som har inspirert størrelser som Robert De Niro og Paul Newman.

"Gudfaren" gjenopprettet gammel glans, men Brandos uforutsigbare lynne var intakt: Han ville ikke møte opp og motta Oscar-prisen for beste skuespiller, og sendte en kvinne i indianerkostyme til utdelingen for å takke nei til prisen. Årsaken var Brandos harme over behandlingen av den amerikanske urbefolkningen.

Året etter ble han enda en gang nominert til Oscar for beste hovedrolle - for den dristige "Siste tango i Paris". Siden har han arbeidet med ujevne mellomrom. Rasedramaet "En tørr, hvit årstid" (1989) ble belønnet med nok en Oscar-nominasjon, og året etter karikerte Brando sin udødelige Vito Corleone i komedien "Mafiaens læregutt". For tiden er 77-åringen aktuell i "The Score" med Robert De Niro og Edward Norton.

Martin Sheen (Kaptein Willard)

Martin Sheen har vært en adskillig flittigere skuespiller enn Marlon Brando. Siden debuten i 1956 har han medvirket i nærmere 160 filmer og TV-serier.

En lang rekke av filmene har vært lagd direkte for TV, men blant kinofilmene er han kjent for Terrence Malicks "Badlands" (1973), Oliver Stones "Wall Street" (1987) og Rob Reiners "Den amerikanske presidenten" (1995). I sistnevnte var han presidentens stabssjef.

I 1999 ble Martin Sheen selv den sterke mann, i den kritikerroste serien "Presidenten", vist på NRK1. Sheen har fire skuespillerbarn, de to mest kjente er Charlie Sheen og Emilio Estevez. Og for dere som lurer: Martin Sheen heter opprinnelig Ramon Estevez.

Robert Duvall (Oberst Kilgore)

Robert Duvall har aldri blitt stjerne i Hollywoods betydning av ordet, men han er en solid karakterskuespiller med en imponerende rekke filmer bak seg. Han er Oscar-nominert flere ganger ("Gudfaren", "Apocalypse Now", "Den store Santini"), men vant ikke før i 1983, som fallert countryartist i "Tender Mercies".

Duvall er også kjent for blant annet "MASH", "Rambling Rose", "Falling Down" og "Apostelen". Hans ferskeste innsats på norske lerreter var som vitenskapsmann i "Den sjette dagen".