Kunstneren PD ble kalt ”Pornografiens Michelangelo” og hadde på det meste 35.000 medlemmer som fulgte ”kunsten” hans på internett. Insex.com ble stoppet av de amerikanske myndighetene og er nå solgt til et nederlandsk firma. Hvem er PD, hvilken bakgrunn har han, hvem er medlemmene som fulgte med på nært hold – og ikke minst hvem var modellene han benyttet i utfoldelsen av den sadomasochistiske kunstarten?
GRAPHIC SEXUAL HORROR prøver å komme på innsiden av PDs verden og intervjuer både ham selv, hans modeller og brukere av Insex.com. Han brukte år på å tilegne seg anerkjennelse innen akademia og kunstverden før han begynte å utfolde seg på nettet. Nettstedet ble en øyeblikkelig suksess med sine seks timer lange SM-seanser. Makten som fulgte med pengetilstrømningen var kjærkommen, men etterhvert gikk det opp for PD og andre at porno ikke er kunst. Modellene måtte stadig tøye sine grenser lengre og den estetiske målsetningen om å vise kvinners orgasme ble temmelig snart til noe langt mer for PD – fristelsene for å bli direkte involvert i interaktiviteten, så å si, ble tydeligere. Det som skulle være eksperimentell erotisk kunst ble til et pornoimperium.
Anna Lorentzon er en 39-år gammel svensk fotograf, produsent, og regissør. Hun er utdannet fotograf fra Kulturama i Stockholm og School of Visual Arts i New York. Hun jobbet som videoprodusent i New York, og var fotograf for nettstedet Insex.com i seks år før hun lagde den BIFF-aktuelle dokumentarfilmen GRAPHIC SEXUAL HORROR. Nettstedet fokuserte på bondage som kunst, og presenterte mange bilder av kvinner i BDSM-posisjoner, før det ble lagd ned. Hun møtte nettstedets grunnlegger, Brent Scott, ved en tilfeldighet idet han var på jakt etter en ny fotograf. Hennes sist prosjekt er under produksjon, og har fått tittelen EKOHUS.